Aksjeutbytte etter fritaksmetoden

Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper ikke blir skattlagt for aksjegevinster, og kun 3 prosent av mottatt utbytte er skattepliktig inntekt. Aksjeutbytte etter fritaksmetoden er en metode for å unngå dobbelbeskatning av utbytte.

1. Hvorfor?: Si at du eier et holdingselskap (Holding AS) som så igjen eier et annet selskap (Drift AS). Hvis fritaksmetoden ikke hadde funnes og du så hadde tjent noen penger i Drift AS som du ønsker å ta utbytte av ville du først ha betalt utbytteskatt fra Drift AS til Holding AS og så igjen når du tok ut utbytte av Holding AS. Altså dobbeltbeskatning.
2. Hvem gjelder dette?:
   • Fritaksmetoden gjelder utbytte og gevinst/tap på aksjer.
   • Først og fremst for norske selskaper, vanligvis AS, men gjelder også DA, ANS og KS
   • Det er noen unntak, du kan se en liste over dette hos skatteetaten. De to du oftest møter er konsernunntaket og utenlandske aksjer.
3. Hva?: Under fritaksmetoden er gevinst ved aksjesalg skattefri, og tap ved aksjesalg gir ikke fradrag. 97% av mottatt utbytte er skattefritt for mottakerselskapet. Dette betyr at kun 3% av mottatt utbytte inkluderes i selskapets skattepliktige inntekt og beskattes med den gjeldende selskapsskatten (22% i 2025). Effektivt betyr dette at det er en skatt på 0,66% (22% av 3%) på mottatt utbytte.

Hvem som får utbyttet, er ikke et spørsmål om fritaksmetoden, men om aksjeloven: utbyttet tilfaller dem som eier aksjene når utbyttet vedtas, om ikke noe annet fremgår av vedtaket (aksjeloven § 8-3). Børsselskaper bestemmer dette gjennom en eierregisterdato.

Konsernunntaket: ingen 3% ved eierandel over 90%

Eier holdingselskapet mer enn 90% av aksjene i selskapet som deler ut utbyttet, og har det en tilsvarende del av stemmene, blir det ingen 3%. Hele utbyttet er da skattefritt (skatteloven § 2-38 sjette ledd bokstav c og § 10-4).

• Holding AS som eier 100% av Drift AS, betaler altså ingen skatt på utbyttet fra Drift AS.
• Det er eierskapet ved utgangen av vedtaksåret som teller, ikke eierskapet da utbyttet ble bokført eller utbetalt.

Grensen er ulik i regnskapet og i skatten. I regnskapet er et selskap et datterselskap fra over 50%, og utbyttet føres på 8000 «Aksjeutbytte fra norsk datterselskap». Unntaket fra 3% gjelder først over 90%. Et datterselskap du eier 60% av, gir altså fortsatt 3% skattepliktig utbytte.

Utenlandske aksjer

3%-regelen gjelder bare utbytte som er innenfor fritaksmetoden.

• Selskap i EØS: utbyttet er normalt innenfor fritaksmetoden. Er selskapet hjemmehørende i et lavskatteland i EØS, må det i tillegg være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet der (skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a).
• Selskap utenfor EØS: utbyttet er normalt fullt skattepliktig. Unntaket er når holdingselskapet har eid minst 10% av kapitalen og stemmene sammenhengende i minst to år, og de to årene omfatter tidspunktet utbyttet ble vedtatt (§ 2-38 tredje ledd bokstav d). Et holdingselskap med noen få amerikanske aksjer betaler derfor full skatt på utbyttet.

Fullt skattepliktig utbytte fører du på en konto «utenfor fritaksmetoden», vanligvis 8074 «Aksjeutbytte fra utenlandsk foretak, utenfor fritaksmetoden» (8004 for datterselskap og 8014 for foretak i samme konsern). Luca tar ikke disse kontoene med i post 0815 «Tilbakeføring av inntektsført utbytte», så hele utbyttet blir stående som skattepliktig inntekt. Det kommer heller ikke med i forslaget til post 0653.

Føring av utbytte i regnskap og skattemelding

Utbytte hører til vedtaksåret, både i regnskapet og i skattemeldingen. Det gjelder uansett når utbyttet utbetales, og uansett hvilket regnskapsår i det utdelende selskapet utbyttet gjelder for (Skatte-ABC T-4-4.6.1 og NRS 8 pkt. 5.3.2). Regelen er den samme for ordinært utbytte og ekstraordinært utbytte, som vedtas av generalforsamlingen, og for tilleggsutbytte etter styrefullmakt, som vedtas av styret.

I skattemeldingen skjer det to ting i vedtaksåret:

• Utbyttet tilbakeføres (100%) i post 0815 «Tilbakeføring av inntektsført utbytte» i seksjonen «Forskjeller». Det nuller ut utbytteinntekten som ligger i resultatregnskapet.
• 3% av utbyttet legges til i post 0653 «Skattepliktig del av utbytter og utdelinger» i seksjonen «Forskjeller».

Eksemplene under viser de vanligste tilfellene.

1. Hovedregelen: vedtatt og utbetalt samme år

Holding AS eier 15% av Norsk AS og får 100 000 kr i utbytte. Utbyttet vedtas 20.05.2025 og utbetales 15.06.2025.

• Regnskap 2025: debet 1920 «Bankinnskudd», kredit 8070 «Aksjeutbytte fra norsk foretak», 100 000 kr.
• Skattemelding 2025: 0815 = 100 000 og 0653 = 3 000.

Dette er det vanlige for ordinært utbytte fra et norsk selskap: generalforsamlingen holdes senest 30. juni, og utbyttet utbetales kort tid etter.

2. Vedtatt i desember, utbetalt i januar

Et ekstraordinært utbytte på 1 000 000 kr vedtas 15.12.2024 og utbetales 10.01.2025. Utbyttet hører til 2024, selv om pengene kommer i 2025.

• Regnskap 2024: debet 1579 «Andre kortsiktige fordringer», kredit 8070 «Aksjeutbytte fra norsk foretak», datert 15.12.2024.
• Regnskap 2025: debet 1920 «Bankinnskudd», kredit 1579 «Andre kortsiktige fordringer», datert 10.01.2025.
• Skattemelding 2024: 0815 = 1 000 000 og 0653 = 30 000.
• Skattemelding 2025: ingenting.

Det samme gjelder kvartalsutbytte fra børsselskaper, som ofte vedtas av styret ett år og utbetales det neste. Equinors utbytte for 3. kvartal 2024 ble for eksempel vedtatt 23.10.2024 og utbetalt 28.02.2025, og hører til 2024.

3. Konsernunntaket

Eier Holding AS mer enn 90% av aksjene og stemmene i selskapet ved utgangen av vedtaksåret, blir 0653 = 0 for dette utbyttet. 0815 fylles ut som vanlig. Luca trekker utbyttet fra i forslaget til 0653 når aksjen er registrert med eierandel over 90%. Se konsernunntaket over.

4. Datterselskap: inntektsføring i avsetningsåret (valgfritt)

Regnskapsreglene (NRS 8) lar et morselskap føre utbytte fra et datterselskap allerede i året før vedtaket, altså året datterselskapet setter av utbyttet i regnskapet sitt. Det gjelder datterselskap og tilknyttet selskap, og bare unntaksvis mindre eierandeler. Skatten hører likevel til vedtaksåret.

Holding AS eier 60% av Datter AS. Datter AS setter av utbytte i regnskapet for 2024, og Holding AS sin andel er 600 000 kr. Generalforsamlingen i Datter AS vedtar utbyttet 20.05.2025.

• Regnskap 2024: debet 1560 «Andre fordringer på selskap i samme konsern», kredit 8000 «Aksjeutbytte fra norsk datterselskap», 600 000 kr.
• Skattemelding 2024: 0815 = 600 000 og 0653 = 0. Luca foreslår 18 000 i 0653, som du endrer til 0.
• Regnskap 2025: debet 1920 «Bankinnskudd», kredit 1560 «Andre fordringer på selskap i samme konsern».
• Skattemelding 2025: 0815 = 0 og 0653 = 18 000, som du fyller inn selv.

Eier Holding AS 100% av Datter AS, blir 0653 = 0 i begge årene.

Vil du heller føre utbyttet i vedtaksåret, følger du eksempel 1. Det er hovedregelen, og den holder regnskap og skattemelding i samme år.

5. Utbyttet ble glemt i fjorårets skattemelding

Et utbytte som hørte til fjoråret, er bokført i år og ikke tatt med i fjorårets skattemelding.

• Regnskapet for fjoråret åpnes normalt ikke igjen. Brønnøysundregistrene tar bare imot en ny versjon av årsregnskapet inntil fem måneder etter innsendingsfristen, og etter det bare unntaksvis, med ny generalforsamling. Uvesentlige feil rettes i årets regnskap, så utbyttet blir stående på for eksempel 8070 i år. Post 0815 i årets skattemelding tilbakefører det.
• Fjorårets skattemelding retter du med en endringsmelding der bare 0653 endres, til 3% av utbyttet. Fristen er tre år etter leveringsfristen (skatteforvaltningsloven § 9-4). Post 0815 for fjoråret forblir 0, fordi fjorårets regnskap ikke har noen utbytteinntekt å tilbakeføre.
• Årets skattemelding skal ikke ha 3% av dette utbyttet i 0653, selv om 0815 tilbakefører det. Luca foreslår 3% av hele 0815, så du trekker 3% av dette utbyttet fra i 0653 selv. Ellers blir 3%-delen skattlagt to ganger.

Retter selskapet feilen frivillig, gir det ikke tilleggsskatt (skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d).

Hva Luca fyller ut

Har du ført utbyttet på en utbyttekonto i regnskapet (f.eks. 8000 eller 8070), fyller Luca ut post 8090 i seksjonen «Resultatregnskap» og post 0815 i seksjonen «Forskjeller» automatisk.

Post 0653 foreslår vi som 3% av årets post 0815, minus utbytte fra aksjer som er registrert med eierandel over 90% i aksjemodulen. Registrerer du et utbytte etter at skattemeldingen er opprettet, regnes forslaget ut på nytt. Eier selskapet mer enn 90% av et selskap som ikke er registrert slik, må du trekke 3% av det utbyttet fra i 0653 selv.

Du kan alltid endre 0653. Har du endret feltet, blir verdien din stående, også om 0815 endres senere.

Forslaget bygger på hvilket år utbyttet er bokført, mens skatten hører til året det ble vedtatt. Er utbyttet bokført i vedtaksåret, som i eksempel 1, 2 og 3, stemmer forslaget. Er årene ulike, må du endre 0653 i begge skattemeldingene:

• Eksempel 4: Endre 0653 fra 18 000 til 0 i skattemeldingen for 2024, og fra 0 til 18 000 i skattemeldingen for 2025.
• Eksempel 5: Trekk 3% av utbyttet fra 0653 i årets skattemelding, og rett fjorårets skattemelding med en endringsmelding.
• Bokført på utbetalingsdatoen: Er et utbytte som ble vedtatt i desember bokført først når pengene kom i januar, havner det i feil år. Bokfør det heller som i eksempel 2, eller endre 0653 i begge skattemeldingene.

Denne teksten er basert på skatteetatens veiledninger og er kun ment som et generelt eksempel. Hva som blir riktig føring i ditt tilfelle kan variere basert på ditt selskap.

Du kan lese mer om fritaksmetoden på skatteetatens sider og i Skatte-ABC om utbytte etter fritaksmetoden.